Denne siden er en anbefaling på Wikipedia. Den er ikke vedtatt, men er regnet som en god praksis som alle brukere bør følge. Det er fritt frem for redigering av siden, men om anbefalingene endres, så bør det diskuteres og oppnås enighet om at den nye teksten også er god praksis.

For at artikler skal ha et noenlunde likt utseende, ber vi alle brukere om å følge noen regler for hvordan en side skal se ut. Det finnes supplerende stilmanualer, men det er ikke et krav å følge disse selv om det er sterkt ønskelig.

For en mer detaljert beskrivelse av formateringsfunksjonene, se Wikipedia:Hvordan man redigerer en side.

Den første setningen i en artikkel bør inneholde artikkelnavnet i fet tekst, og være definerende for artikkelen. Man kan skrive:

Resultatet blir:

Det finnes et triks som er meget praktisk i debatter: Når du avslutter et innlegg på diskusjonssider med ~~~~, blir dette erstattet med ditt brukernavn/IP-adresse og dato.

I Wikipedia skal ord som kan trenge en nærmere forklaring eller som leder til en allerede eksisterende artikkel, lenkes opp der dette er naturlig. Det betyr at ikke alle ord skal lenkes opp, bare de mest relevante og poengterte. Et ord lenkes vanligvis bare én gang i en artikkel. Unntak kan være for lange artikler; hvis et ord er lenket i begynnelsen av artikkelen kan det og lenkes dersom det er nevnt på slutten. Årstall lenkes normalt ikke hvis ikke det er en del av en full dato. For lenker til datoer, se #Lenking til årstallsartikler og datoartikler. Man kan skrive:

Resultatet blir:

Noen ganger må man bruke et annet ord i den synlige teksten enn i lenken. Man kan skrive:

Resultatet blir:

Klikker man på lenken, kommer man til artikkelen om nordiske språk.

Artikler om personer med kjent fødsel- og dødsår bør innledes slik:

Artikler om personer med ukjent fødsel- eller dødsår bør innledes slik:

Postnominale bokstaver brukes ikke for å indikere ordener, utmerkelser eller ærestitler i starten av biografiske artikler. Postnominals benyttes heller ikke i lister eller oversikter der personnavn forekommer. Ordener og utmerkelser behandles i teksten i biografiske artikler om den enkelte person, på en slik måte at alle vil kunne forstå hva det dreier seg om. Biografiske artikler skal i stedet for bruk av postnominals i innledningen, i et avsnitt mot slutten av artikkelen, eller der det eventuelt ellers måtte passe, forklare hvilke ordener og utmerkelser en person har fått.

Det er utarbeidet spesielle standarder for artikler om arter (slik som mennesket) og grupper av arter (slik som virveldyr). Se stilmanualen for organismer for utfyllende informasjon.

Mange steder har flere navn. I denne norske (bokmål/riksmål) wikipediaen skal vi bruke det norske navnet. Resten av navnene kan listes opp etterpå; navn som er eller har vært i bruk i det norske språket i fet skrift, og utenlandske, i parentes.

Ved oversettelse av utenlandske artikler skal man være ekstra oppmerksom på dette, da flere språk, bl.a. engelsk, gjerne bruker andre navn enn vi gjør på norsk, f.eks. «Brunswick» om den tyske byen Braunschweig.

Wikimedias sentrale billeddatabase heter Wikimedia Commons, og det er også dit man skal laste opp bilder, slik at disse bildene kan benyttes fritt av alle Wikimedia-prosjektene.

For å legge inn et bilde i en artikkel på Wikipedia, bruker man følgende kode:

der «mini»-kommandoen gjør at bildet vises som miniatyrbilde, istedenfor i full størrelse. Så å si alle bilder på wikipedia er på denne formen (som man kan se av at de fleste bilder vises innenfor «doble rammer», der bildet er i den innerste rammen og teksten i den ytre).

Knøttbildefunksjonen gjør òg at bildet er skalert ned (i motsetning til hvis man kun skrev [[Fil:Bildets navn.fil]], hvilket ville gitt oss bildet i full størrelse. En annen fordel med «mini»-funksjonen er at brukerne selv kan fastsette bildestørrelsen de vil bruke. Et bilde med «mini»-merking er alltid en lenke til bildet i full størrelse.

Et bilde som er lagt inn ved hjelp av koden over, vil alltid komme til høyre i artikkelen, slik bilder vanligvis gjør. Dersom man har lyst til å tvinge bildet over til venstre bruker man følgende kode:

Hvis man vil tvinge bildets størrelse ned til et visst antall piksler, går dette også an, men det anbefales å la bilder ta standardstørrelse, ettersom det er mulig for enkeltbrukere å selv velge egen standard billedstørrelse. Hvis man vil overstyre standarden, bruker man da følgende (her for å sette bildets størrelse til 110 piksler:

Bilder bør alltid ha en utfyllende billedtekst, gjerne én til to setninger. Hvis det er et kunstverk skal det stå hvem som har laget det, tittel på verket og årstall. Se Hjelp:Bildetekst for mer informasjon.

Om bildesiden på Commons oppgir en opphaver eller institusjon som har rettigheter, kan det hende at denne krever å bli kreditert for verket. I artikkelen kan navnet i slike tilfeller settes i byline. Dette gjøres ved bruk av malen mal:byline. Eksempel: {{byline|Ola Nordmann}} gir Foto: Ola Nordmann i billedteksten. Generelt regnes det som tilstrekkelig å ha billedinformasjonen tilgjengelig på billedsiden til Commons for å oppfylle betingelsene til GFDL og lignende lisenser på Wikipedia.

Siden de fleste av Wikipedias bilder kommer fra Commons, betyr dette at dersom man vil ha et bilde fra en annen utgave av Wikipedia, eller et annet Wikimedia-prosjekt, er alt man behøver å gjøre å finne bildets navn, og legge det inn med egen kode. Det eneste å være oppmerksom på i slike tilfeller er at engelsk Wikipedia og et par andre Wikipedia-utgaver velger å benytte seg av fair use og lignende regler. Det vil si at et bilde på engelsk Wikipedia, ikke nødvendigvis er tilgjengelig for fri benyttelse, men er brukt uten opphavsrettslisens for «kommentater» eller «illustrasjon». Slike bilder kan ikke benyttes på Wikipedia på bokmål og riksmål.

Rettledning i dette kapittelet er basert på bøkene:

• Felici, James: The Complete Manual of Typography. Adobe Press, 2003.
• Hellmark, Christer: Typografisk håndbok. Spartacus, 2000.

Et par utvidelser er tatt med spesielt for Wikipedia.

Understreking (som dette) ble brukt på skrivemaskiner fordi man ikke hadde mulighet for kursiv skrift. Understreking brukes aldri i typografi og det er heller ingen grunn til å bruke det i HTML-kode, fordi det er enkelt å få til kursiv i HTML og uproblematisk i alle nettlesere.

Fet skrift (som dette) brukes i typografi normalt kun til overskrifter. I Wikipedia brukes det til å utheve oppslagsordet, forkortelser av oppslagsordet og andre ord som er nært knyttet til oppslagsordet, som for eksempel alternative navn og skrivemåter. Merk at kallenavn bør settes i kursiv. Ut over dette bør ikke fet skrift brukes. Eksempler:

• Egersund er en by …
• Forente nasjoner (FN) er en sammenslutning … (parenteser ikke i fet skrift)
• Storen (eller Store Skagastølstind) er et fjell …

Kursiv skrift (som dette) har en rekke bruksområder i tekst.

• Titler på bøker, tidsskrifter, aviser, leksika, filmer, CD-er og plater, radio- og tv-programmer, videospill og teaterstykker (men titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay, TV-episoder og artikler settes i anførselstegn). En tommelfingerregel er at når man har en samling skal tittelen på hvert verk i samlingen stå i anførselstegn, mens tittelen på samlingen skal stå i kursiv. Eksempler:
  • Bjørnson skrev novellen «Faderen» og skuespillet En fallit.
  • Sangen «Here Comes the Sun» fra albumet Abbey Road.
  • Diktet «Ensomhet» fra samlingen Kelner!
  • Artikkelen «Audun Hugleiksson» i Norsk biografisk leksikon.
  • TV-episoden «The Late Captain Pierce» i TV-serien M*A*S*H.
  • Den franske avisen Le Monde.
• Bokstaver når de refereres til som bokstaver:
  • En stemt p er en b.
• Ord når man refererer til ordet, ikke betydningen av det:
  • En hest har fire ben, men hest har fire bokstaver.
• Vitenskapelige slekts- og artsnavn:
  • Dompap (Pyrrhula pyrrhula) tilhører familien Fringillidae.
• Ord og uttrykk som ikke er i vanlig bruk. En tommelfingerregel er at hvis ordet eller uttrykket ikke står i en vanlig ordbok (ikke fremmedordbok), settes det i kursiv.
• Spesielle (ikke-trivielle) ord og uttrykk første gang de brukes:
  • En meteor som faller til bakken kalles meteoritt. En meteoritt er… (merk fraværet av kursiv andre gang ordet ble brukt).
• Opphav til ord og uttrykk, for eksempel i begynnelsen av en artikkel i Wikipedia.
  • Sirkel (fra latin circus, «krets») er en …
• Ord som skal ha ekstra trykk ved lesing, for å understreke en bestemt betydning.

Bruk av kursiv/anførselstegn ved større verk:

1. Nevnes en komposisjon med flere satser eller en sangsyklus for første gang, siteres den med fullt navn og settes kursivert, altså Beethovens (NB. ikke Beethovens) Symfoni nr. 9 i d-moll op. 125, dvs. fullt navn, toneart og opusnummer. Videre i teksten kan den omgangsspråklig omtales som Beethovens 9. symfoni uten noen fremheving. Dette har mest konsekvenser for kammermusikk og konserter. Griegs klaverkvintett må etter dette første gang omtales som Kvintett for klaver, to fioliner, bratsj og cello i B-Dur EG 118. Bachs tripelkonsert ville fått betegnelsen Konsert for cembalo, fløyte, fiolin, orkester og basso continuo i a-moll BWV 1044.
2. Enkeltsatser/-sanger settes i anførselstegn, altså «Andante con mote» eller «Scherzo», «Veslemøy ved rokken» osv. Unntak: Betegnelsen Finale. Den fremheves ikke siden den ikke betyr en satskarakteristikk, men bare markerer sluttsatsen på en komposisjon med flere satser.
3. Man [kan] snakke om mange nivåer, eks "Nibelungenringen" -> «Siegfried» -> scenen Tiefer Wald etc, for å ha en fleksibel bruk, så benyttes kursiv på fokusområdet, f.eks på Nibelungenringen med «Siegfried» i anførelstegn. Er Siegfried fokus og nivået over uinteressant vil scenen «Tiefer Wald» stå i anførselstegn.

Anførselstegn (« ») har, i likhet med kursiv skrift, flere bruksområder i tekst. Anførselstegn brukes til

• Sitering. Ved sitering skal den siterte teksten gjengis ordrett – også eventuelle skrivefeil i teksten.^[a] Hvis teksten har vært bearbeidet brukes sitatstrek.
  • «Vi har besluttet å nedlegge virksomheten i Asker», sa Hansen.
  • – Vi legger ned i Asker, sa Hansen.
• Ved sitat i sitat brukes øvre enkle anførselstegn:
  • «Dette ‘kunstverket’ er søppel», sa ordføreren.
• Ord eller uttrykk en ønsker å ta litt avstand fra, men ikke sammen med ordet såkalt.
  • De «kunstverkene» som barna lagde … (Riktig).
  • De såkalte kunstverkene som barna lagde … (Riktig).
  • De såkalte «kunstverkene» som barna lagde … (Galt).
• Titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler (men titler på bøker, aviser, tidsskrifter, filmer, CD-er og plater, radio- og tv-programmer og teaterstykker settes i kursiv). Se avsnittet over, Kursiv.
• Navn på kunstverk:
  • Munchs «Skrik».
  • «Sinnataggen» av Gustav Vigeland.
• Navn på fartøy:
  • «Titanic».
  • SS «Norway».
  • HMS «Victory» (1765) – årstall angis i parentes når flere skip har samme navn.
• Kallenavn på personer når det er oppgitt sammen med fullstendig navn
  • William «Bill» Jefferson Clinton
    • Bill Clinton (ikke anførselstegn når det fullstendig erstatter fornavnet)
  • Roald «Kniksen» Jensen

Det skal ikke brukes utheving (kursiv eller anførselstegn) i følgende:

• Navn på rollefigurer.
  • Rollen som Jane Austen i filmen Becoming Jane.
  • Titten Tei i programmet Sjokedorisei.
• Lånord.
  • Det var time-out i en håndballkamp.
• Firmanavn.
  • Revisjonsfirmaet Arthur Andersen ble oppløst grunnet Enron-skandalen.

Det er noen forskjeller mellom norsk og engelsk typografi som kan være verd å merke seg i tilfelle man skal oversette en artikkel fra engelsk.

• På amerikansk engelsk brukes doble øvre anførselstegn (“ ”) og på britisk engelsk brukes enkle øvre anførselstegn (‘ ’). På norsk brukes sjevroner (« »).
• På engelsk settes navn på fartøy, inkludert typebetegnelsen, i anførselstegn og egennavnet i kursiv, som i S/S Norway. På norsk brukes SS «Norway».
• På amerikansk engelsk brukes en lang tankestrek uten luft rundt (før—etter), på britisk engelsk og på norsk brukes en kortere tankestrek med luft rundt (før – etter). (Tankestrek i betydningen «til» eller «mot» skrives derimot uten luft rundt på alle disse språkene: 1809–1882. Se for øvrig «Tankestrek». Språkrådet. )

• I norsk typografi brukes sjevroner (« ») som anførselstegn. Andre tegn som " ", “ ” og „ “ skal ikke benyttes. En måte å sette inn disse på er fra «Spesialtegn»:

En annen måte er å bruke tastekombinasjoner:

System	«	»
Windows	Alt+174	Alt+175
Windows (alternativ)	Alt+0171	Alt+0187
Linux	Alt Gr+Z	Alt Gr+X
Mac	Option+⇧ Shift+V	Option+⇧ Shift+B
Mac med tysk tastatur	Option+Q	Option+⇧ Shift+Q
Mac med amerikansk tastatur	Option+\	Option+⇧ Shift+\

• For sitat-i-sitat benyttes ‘enkle apostrofer’. Disse kan settes inn ved hjelp av knappen «‘’» i «Spesielle tegn» under redigeringsruta (de befinner seg rett til høyre for sjevronene). Følgende tastekombinasjoner kan også benyttes:

System	‘	’
Windows	Alt+0145	Alt+0146
Linux	Alt+⇧ Shift+V	Alt+⇧ Shift+B
Mac	Option+N	Option+M
Mac med amerikansk tastatur	Option+]	Option+⇧ Shift+]

• Tankestrek (–) finnes også blant «Spesialtegn» (Det er den korteste av de to strekene. Den lengste (—) brukes aldri i norsk). Ellers kan en bruke tastekombinasjonen Alt+0150 på Windows, Option+- (vanlig bindestrek) på Mac og Alt Gr+- (vanlig bindestrek) på Linux.

• Tallene 0–12 (null og tolv inkludert) skrives vanligvis med bokstaver i brødtekst: «null», «ett» eller «én», «to», «tre», «fire», «fem», «seks», «sju» eller «syv», «åtte», «ni», «ti», «elleve» og «tolv». Der et intervall går over tolv, kan man velge om man skriver med bokstaver eller tall.^[b]
  • Eksempel: «ti–femten» eller «10–15»
  • De samme regler gjelder også ordenstall («første», «andre», «tredje», opp til «tolvte»).
  • Unnak gjelder datoer. «12. januar», ikke «tolvte januar».
• Tall som har flere enn fire siffer, separeres med mellomrom i grupper på 3 regnet fra desimalkommaet. Punktum skal ikke brukes.^[b]
  • Eksempel: Korrekt: «25 000». Feil: «25000». Korrekt: «3,141 592 65». Feil: «3,14159265». Korrekt: 234 567,89. Feil: 234.567,89.
  • Firesifrede tall kan skrives «2500» og «2 500», der førstnevnte er å foretrekke av den grunn at et fullt mellomrom er bredere enn det som egentlig skal brukes i tall.^[b]
    • Firesifrede årstall skrives alltid uten mellomrom. Første verdenskrig begynte i 1914, ikke i 1 914.
• På norsk skal det generelt være mellomrom mellom tall og enhet.
  • Eksempler: Korrekt: «10 m» og «15 kg». Feil: «10m» og «15kg».
  • Det skal også være mellomrom før prosent og promilletegn. Korrekt: «10,5 %» og «2 ‰».
  • Merk at det skal være mellomrom før enheten grader Celsius (slik: «210 °C»), men ikke foran pseudoenheten grad når den brukes isolert, for eksempel for vinkler (slik: «210°»).

Der det er mellomrom i tallgrupper («tusenskille») eller mellom tall og tegn (kg, °, mm etc.) bør man i stedet for vanlig mellomrom bruke hardt mellomrom for å unngå at tall, eller tall og enhet deles opp over to linjer dersom de står på slutten av en tekstlinje. Det finnes tre ulike måter å angi hardt mellomrom på:

• Dersom man bare trenger ett mellomrom kan   brukes:

Skrives slik:	Vises slik:
12 345	12 345
12 m	12 m

• Ellers kan {{nowrap}} brukes der man trenger flere mellomrom:

Skrives slik:	Vises slik:
{{nowrap|1 234 567,898 765 4}}	1 234 567,898 765 4
{{nowrap|12 345 kg}}	12 345 kg

• For automatisk formatering av tall kan man bruke funksjonen {{formatnum: }}, men som eksemplene under viser har den noen svakheter:

Skrives slik:	Vises slik:	Kommentar
{{formatnum: 1234567.89}}	1 234 567,89	Korrekt
{{formatnum: 1,234,567.89}}	1,234,567,89	Korrekt
{{formatnum: 1234567.8987654}}	1 234 567,8987654	Feil – skiller ikke etter komma
{{formatnum: 1234567,89}}	1 234 567,89	Feil – komma tolkes som tusenskille
{{formatnum: 123,4567.89}}	123,4 567,89	Feil – kommaet tvinger et tusenskille inn på feil plass

Datoer skrives fullt ut. Årstall skrives med fire siffer, og det benyttes punktum etter datoen. Eksempel: 1. januar 1900.

Der det angis en periode over flere datoer bør den første forkortes ned så mye som mulig uten å skape tvetydighet. Bruk tankestrek (som er lengre enn bindestrek) for å binde datoene sammen. Eksempler:

• 1.–10. januar 1900 (ikke mellomrom rundt tankestreken)
• 1. januar–10. februar 1900 (ikke mellomrom rundt tankestreken)
• 1. januar 1900–10. februar 1901 (ikke mellomrom rundt tankestreken)

Årstall før år Kristi fødsel skal etterfølges av «f.Kr.» (uten mellomrom mellom «f.» og «Kr.»):

• 1. januar 31 f.Kr.

Årstall etter Kristi fødsel kan etterfølges av «e.Kr.» i artikler der både årstall før og etter Kristi fødsel benyttes eller tvetydighet kan oppstå.

• 1. januar 31 f.Kr.–1. januar 10 e.Kr.

Språkrådet anbefaler å skrive -tallet om århundrene og -årene om tiårene.^[b]

• Det skjedde på 1700-tallet. (fra 1700 til og med 1799)
• Det skjedde i 1830-årene. (fra 1830 til og med 1839)
• Det skjedde i 1700-årene. (fra 1700 til og med 1709)

Wikipedia har egne årstallsartikler, se for eksempel 1905. Lenking til disse artiklene kan gjøres når datoen har en spesiell tilknytning til emnet. Fødselsår i biografier og etableringsår for organisasjoner og bygninger er eksempel på årstall som ofte med fordel kan lenkes. For årstall før 500 f.Kr. har vi ikke egne artikler for hvert år, men for hele århundre. Ved behov for lenking kan dette gjøres slik: [[8. århundre f.Kr.|753 f.Kr.]].

Hvis det finnes mer spesifikke årstallsartikler, bør det heller lenkes til disse. Wikipedia har for eksempel artikler om Litteraturåret 2011, Sportsåret 2011, osv. For å lenke til disse brukes malen {{år}}. Eksempelvis gir {{år|vitenskaps|2011}} dette resultatet: 2011.

Wikipedia har også egne datoartikler, se for eksempel 1. mai. Lenking til disse artiklene bør gjøres med større forsiktighet enn for årstallsartiklene, men anbefales når datoen har en spesiell tilknytning til emnet. For eksempel er det i artikkelen om USAs uavhengighetsdag anbefalt å lenke 4. juli, siden datoen er nært knyttet til emnet. I artikkelen om Folketingsvalget i Danmark 2011 er det ikke anbefalt å lenke «15. september» i setningen «Folketingsvalget 2011 finner sted torsdag den 15. september 2011» fordi denne datoen ikke er spesielt knyttet til emnet (valget arrangeres på ulike datoer hvert år). Det anbefales å lenke etableringsdatoer og fødselsdatoer for viktige emner, spesielt emner som fortjener omtale på datoartiklene det lenkes til.

Klokkeslett skal angis etter 24-timersuret, med mindre særlige forhold ved artikkelen taler for noe annet. Etter norsk rettskrivning kan man som skilletegn benytte kolon (kl. 07:30) eller punktum (kl. 07.30). Så lenge klokkeslett angis med fire siffer, kan man også utelate skilletegnet (kl. 0730, men ikke kl. 730).^[b]

For klokkeslett i andre tidssoner, bør den lokale tiden brukes, fulgt av tidssonen. Eksempel:

• Ulykken skjedde 7. september 2011 kl. 16.05 [[Moskvatid|MSK]].

Hvis vi ikke har en artikkel om den aktuelle tidssonen, kan UTC-differansen benyttes, slik:

• Ulykken skjedde 7. september 2011 kl. 16.05 [[UTC+4]].

Bruk helst et hardt mellomrom mellom klokkeslettet og tidssonen, for å forhindre linjebrytning der.

Dersom det kan være uklart hvorvidt en dato er oppgitt iht. den julianske eller gregorianske kalender, kan det være fornuftig å oppgi datoen iht. begge kalendre. Dette gjøres ved hjelp av malen {{JULGREGDATO}}, som er godt dokumentert.

Geografiske koordinater på Jorden skal angis ved bruk av en mal som standardiserer formatet. Dette genererer en lenke til en side med lenker til kart som viser koordinatenes plassering. For å finne koordinater for en artikkel, kan man f.eks. bruke gratisprogrammet Google Earth.

Parametrene som brukes i malen er:

• GG, MM, SS – grader, minutter, sekunder vist hver for seg
• N/S – enten N eller S, for nordlige eller sydlige halvkule
• E/Ø/W/V – enten E/Ø eller W/V, for østlige eller vestlige halvkule

Vertikal strek (|) brukes for å skille parametrene.

Man bruker samme mal uansett nøyaktighet i koordinatene:

• For kun grader bruker man:

{{koord|GG|N/S|GG|Ø/V|vis=tittel}}

• For grader og minutter bruker man:

{{koord|GG|MM|N/S|GG|MM|Ø/V|vis=tittel}}

• For grader, minutter og sekunder bruker man:

{{koord|GG|MM|SS|N/S|GG|MM|SS|Ø/V|vis=tittel}}

For å vise koordinatene for Oslo, 59° 55′ N, 10° 44′ E, skrives:

{{koord|59|55|N|10|44|Ø|vis=tittel}} som vises som: 59°55′N 10°44′Ø

For et land, for eksempel Botswana, skrives:

{{koord|22|S|24|Ø|vis=tittel}} som vises som: 22° S 24° Ø

For større nøyaktighet skrives:

{{koord|33|56|24|N|118|24|0|V|vis=tittel}} som vises som: 33°56′24″N, 118°24′00″V

For mindre nøyaktighet kan man angi målestokk:

{{koordinater|12|N|48|E|scale:10000000|vis=tittel}} som gjør at man ser landene på begge sider av Adenbukten og ikke bare blått hav, som resultatet hadde blitt om en ikke anga målestokk.

Se disse sidene for mer informasjon om gjeldende praksis og hvordan man bruker koordinatmalen.

• Wikipedia:Geografiske posisjoner
• Mal:Koord

Forskjellige typer artikler har forskjellige seksjoner som hører naturlig med. Se hva tilsvarende artikler bruker. Noen av de som nesten alltid dukker opp er Referanser, Litteratur og Eksterne lenker. Flertallsformene brukes konsekvent, selv i artikler med kun én referanse eller ekstern lenke. Hvis Bibliografi (alternativt Verk) og Se også er med, så kommer de før Referanser. Verv- og navigasjonsmaler (suksesjonsbokser) kommer helt sist i teksten – etter eksterne lenker, men før kategorier – se typisk artikkelen om Einar Gerhardsen. Unngå å bruke andre navn på disse seksjonene.

Referanser er kildehenvisninger til bøker, artikler, aviser, nettsider eller annet materiale som gir støtte for opplysninger som står i artikkelen. Alle kildeopplysninger må være så presise og utfyllende som mulig, slik at kilden kan gjenfinnes av leserne. Du kan få krav om å bruke referanser ved at artikkelen blir flagget med {{trenger referanse}}, {{referanseløs}}, {{kildeløs}}, {{nøyaktighet}} eller {{objektivitet}}.

Referanser er plassert i en fotnote (eller egentlig en sluttnote) og det er fotnoteapparatet som utløses med ref-elementet. Disse kan ha et name- og et group-attributt. Det første attributtet gjør det mulig å henvise til samme fotnote (og da referanse) flere steder, mens det andre attributtet gjør det mulig å bestemme hvilken gruppe av fotnoter som skal brukes. Standardgruppen som brukes for fotnoter er referanser og denne er en navnløs gruppe.

Tallet i hakeparentes (klammeparentes) er det som omtales som notetall eller notetegn. Det omtales også som nummerhenvisning hvis det er snakk om litteratur, men merk at vi ikke bruker nummerhenvisning til litteraturlista men til referansene.^[c] Wikipedia bruker med hakeparentes, mens det i norsk er uvanlig å bruke notetegn med parentes. Dette er en konfigurasjon og kan ikke endres av skribenter.

Notetegnet plasseres etter setningsterminatorer (punktum, kolon, utropstegn, spørsmålstegn), delsetningsterminatorer (komma, semikolon) og andre skilletegn (parenteser, anførselstegn, enkle og doble hermetegn) hvis noten gjelder hele setningen eller perioden, men foran tegnet hvis noten gjelder bare et ord eller uttrykk.^[d] Det finnes flere tegn som brukes som terminatorer og skilletegn enn de som er listet her, og det må vurdere i hvert enkelt tilfelle hvordan de skal håndteres.

Noen eksempler ved innsetting av referanser og andre fotnoter:

Det skal ikke være mellomrom mellom referansen og tegnet/ordet foran.^[1]

Det finnes flere metoder for å henvise til kilder; hva som er brukt i forskjellige artikler vil kunne variere. Nedenfor gis en innføring i liste-definerte referanser. Når du behersker dette, vil antakelig de andre metodene være selvforklarende (når du kommer over dem).

Referansen etter siste setning i boksen over skrives slik:

Vi har valgt korrekturavdelingen som navn på referansen. (Man kan utelate " foran og bak navnet dersom det ikke inneholder spesialtegn som æ, ø eller å; se en:Wikipedia:Footnotes for detaljer.) Samme referanse kan benyttes flere ganger i artikkelen; i eksempelet over ville man da satt inn <ref name="korrekturavdelingen"/> de stedene man ønsket referansen.

I referanse-seksjonen skrives selve innholdet i referansen slik:

Mellomrommet mellom internettadressen, som her slutter på htm, og navnet på internettsiden, Korrekturavdelingen.no: Fotnote/note, er nødvendig. Klammen foran og bak gjør det hele til en lenke med sidenavnet (istedenfor adressen) som lenkenavn.

Resultatet blir slik:

Når man bruker <references/> settes referansene automatisk opp i kolonner, og skriftstørrelsen tilpasses.^[1][2][3]

Resultatet blir slik:

Se for eksempel artikkelen om slaget på Bergens våg. (For et eksempel hvor det ikke benyttes liste-definerte referanser, kan man se artikkelen om Urnes stavkirke.)

For arkivering av nettsider ifm. kildebruk, se Wayback Machine.

Når du er komfortabel med wikisyntaksen, kan du benytte deg av kildemaler for internettsider, for artikler i tidsskrift og for bøker. Se ellers siden med maler for referanser og henvisninger.

Denne seksjonen, som også kalles Kilder, settes inn for å vise hvilken litteratur som brukes som bakgrunn for artikkelen. Her spesifiseres hvordan litteraturen lokaliseres, ikke hva som brukes av enkeltreferanser. Istedenfor å liste forlag, ISBN-nummer m.m. separat i hver eneste referanse, kan referanser vise til oppføringer her. Man kan skrive:

* Hansen, Hans / Nilsen, Nils (1991). ''Boka om fremtiden''. Et Spennende Forlag. {{ISBN|0123456789}}.

Resultatet blir:

• Hansen, Hans / Nilsen, Nils (1991). Boka om fremtiden. Et Spennende Forlag. ISBN 0123456789.

Bruk med fordel {{kilde bok}} i litteraturseksjonen og {{sfn}} for å lage enkle enkeltreferanser i artikkelteksten som da kan vise ned til litteraturseksjonen.

== Liv og virke ==
Ola Nordmann ble cand.mag. i 1996.{{sfn|Danske|2006|s=26}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|tittel=Ola Nordmann: en biografi|fornavn=Kari|etternavn=Danske|dato=2006|forlag=Cappelen Damm|sted=Oslo|ISBN=978-3-16-148410-0|ref={{SfnRef|Danske|2006}}}}

Denne seksjonen er for lenker til relevante steder på nettet, som ikke er benyttet som kilder. Et mindre antall eksterne lenker kan brukes i artikler for å lenke til utdypende informasjon om det aktuelle emnet, om de eksterne nettstedene er verdifulle ressurser for leseren.

Her listes opp bokverk artikkelsubjektet er forfatter av. Hvis det er for mange verk til å praktisk liste opp alle, kan man velge å legge til «(utvalg)» i tittelen og heller bare legge inn et utvalg av sentrale verk fra artikkelsubjektet. Bruk med fordel {{kilde bok}} og fyll inn relevante parametere.

Denne seksjonen kan også hete «Verk». Den kan også omdøpes til «Diskografi» for musikere eller «Filmografi» for skuespillere, eventuelt at man ender opp med flere av disse seksjonene hvis artikkelsubjeketet både er musiker og forfatter eller lignende. Seksjonen kommer gjerne i bunn av selve artikkelen, like før «Se også».

Bruk vanlige uordnede lister for å liste opp verk. List opp etter utgivelsesdato.

== Bibliografi ==
* {{kilde bok|tittel=Bok 1|fornavn=Ola|etternavn=Nordmann|dato=1942|språk=engelsk|forlag=Oxford University Press|sted=Oxford|ISBN=978-3-16-148410-0}}
* {{kilde bok|tittel=Bok 2|fornavn=Ola|etternavn=Nordmann|dato=1969|språk=norsk|forlag=Cappelen Damm|sted=Oslo|ISBN=978-3-16-148410-0}}

== Filmografi ==
* ''[[Film]]'' (1977) – Hovedfigur
* ''[[Film 2]]'' (1979) – Hovedfigur

I denne seksjonen kan det lenkes til andre relevante sider hvis det ikke er praktisk å lenke til det naturlig i teksten, eller artikkelen er såpass stor at en meget relevant lenke fort blir vanskelig å finne.

Denne seksjonen kommer før «Referanser», men etter «Bibliografi».

Bruk vanlige uordnede lister for å liste opp artikler. Ikke skjul artikkeltittelen. La lenketeksten være identisk med tittelen, altså Klokke (ur), og ikke Klokke (lenker til Klokke (ur)). Hvis det er nødvendig å utdype hva artikkelen handler om, bruk tankestrek etter lenken. Ikke lenk i den forklarende teksten, og prøv å formuler deg kortfattet.

Denne seksjonen skal ikke brukes til eksterne lenker.

== Se også ==
* [[Klokke (ur)]]
* [[Klokke (instrument)]]
* [[Zvon]] – russiskortodoks klokke

• Wikipedia:Hvordan man redigerer en side, for en mer detaljert beskrivelse av formateringsfunksjonene
• Wikipedia:Portal
• Hjelp:Portal
• Wikipedia:Hvordan skrive bedre artikler
• Wikipedia:Bruk av kilder
• Wikipedia:Liste over alminnelige stavefeil

• Vinje, Finn-Erik (1998). Skriveregler. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203324568. 
• Vinje, Finn-Erik (1998). Skriveregler. Oslo: Aschehoug. ISBN 8252535453. 
• Gundersen, Dag; Engh, Jan; Fjeld, Ruth Vatvedt (1995). Håndbok i norsk – Skriveregler, grammatikk og språklige råd fra A til Å. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-0562-6.