For gummilignende melkesaft-emulsjon, se Lateks

LaTeX
Utvikler(e)		Leslie Lamport[1]
Utgitt		1980-årene[2]
Nyeste versjon		November 2024 LaTeX release (1. november 2024)[3]
Kodelager		https://github.com/latex3/latex2e
Operativsystem		multiplattform
Skrevet i		TeX
OS-familie		TeX[1]
Type		Typesetting
Lisens		LaTeX Project Public License[4]
Nettsted		www.latex-project.org (en)[5]
LaTeX på Commons

L^AT_EX er et typesettingssystem for dokumentproduksjon. LaTeX ble opprinnelig utviklet av Leslie Lamport i 1984 og tilbyr idag en lang rekke dokumentproduksjonspakker som for eksempel automatisk opprettelse av innholdsfortegnelser, lister med tabeller og figurer, inkludering av bilder, kryssreferanser, sideoppsett, bibliografier mm.

LaTeX uttales som regel /ˈleɪ.tɛx/ («lei-tekk») eller /ˈlɑ.tɛx/ («la-tek»). Den siste bokstaven er en stor chi da TeX -delen av navnet stammer fra det greske ordet τέχνη (ferdighet, kunst, teknikk). Donald Knuth, som utviklet TeX som LaTeX bygger på, foretrekker at det uttales /tɛx/, mens Leslie Lamport sier at han er åpen for alle forslag.

LaTeX installeres som en rekke komponenter (pakker), som er bygget på det opprinnelige TeX. Det finnes en rekke forskjellige distribusjoner, som mer eller mindre fungerer på samme måte. En av de mest populære for Microsoft Windows er MiKTeX. proTeXt er en annen mye brukt distribusjon. For macOS er MacTeX et godt alternativ. TeX og LaTeX følger som regel med som standard i de fleste Linux-distribusjoner.

LaTeX baserer seg på at forfatteren av et dokument kun skal være forfatter av dokumentet og slippe å bry seg om utforming og hvordan ting ser ut; noe han normalt sett ikke er ekspert på uansett. Det forfatteren gjør er å dele opp dokumentet i logiske strukturer før han lar LaTeX ta seg av selve oppsettet. LaTeX anses ofte som WYSIWYM (det du ser er det du mener) fremfor WYSIWYG (det du ser er det du får). Dette fører til at det ofte anerkjennes som overlegent fremfor andre skriveprogrammer grunnet at endringer som påvirker hele dokumentet er meget enkle å gjennomføre. De trenger ofte bare en endring et sted i dokumentet, så er endringen gjennomført i hele dokumentet.

For å skrive LaTeX kan en benytte alt fra helt enkle tekstediteringsverktøyer som Notepad i Windows eller mer avanserte verktøy som emacs på Linux og andre Unix-liknende systemer. Det finnes også programmer som fungerer som normale skriveprogrammer, men med LaTeX som lagringsformat. Et eksempel på dette er LyX (TexShop, TeXworks, …).

Det å skrive LaTeX-kode kan være litt vanskelig å sette seg inn i, men etterhvert som en kommer seg inn i det, faller det ganske naturlig. Et LaTeX-dokument er delt opp i to deler:

• «Preamble»
• Dokumentet

I «preamble»-en setter man opp alle dokumentets allmenne innstillinger. Noen av de viktigste tingene er:

• \documentclass[12pt]{article}
• \usepackage[latin1]{inputenc}
  • Tillater norske bokstaver
  • Bytt ut «latin1» med «utf8» hvis fila bruker tegnsettet UTF-8, eller «ansinew» hvis fila bruker ANSI som er vanlig i Microsoft Windows.
• \usepackage[norsk]{babel}
  • Bruker norske navn på for eksempel kapitler. Må settes før man kompilerer dokumentet for første gang. Ved endring av språk må loggfiler først fjernes.
• \title{Dokumentets tittel}
• \author{Leslie Lamport, Donald Knuth, Michel Goosens}
  • Dokumentets forfatter(e)

Som dokumentklasse kan man bruke mye forskjellig. Det vanligste er article, report, book, letters og slides. \documentclass står alltid øverst i dokumentet og indikerer hva slagt type dokument det er.

\usepackage er en kommando som tillater at spesialtilpassede pakker inkluderes for bruk i dokumentet. Over er pakkene inputenc og babel inkludert. Dette er pakker for tolking av teksten i selve dokumentet. latin1 benyttes som ekstra parameter til inputenc. Dette betyr at all teksten som står i dokumentet skal tolkes som om det er benyttet tegnsettet Latin-1 som inkluderer de norske tegnene 'æ', 'ø' og 'å'. Det finnes et stort antall pakker for alt mulig fra å tegne bilder til å skrive på A0-papir, så det meste en trenger å gjøre finnes det en pakke til.

Selve dokumentet har bare 2 krav. Det må starte med \begin{document} og avslutte med \end{document}. Alt mellom disse to regnes som dokumentets kropp. Det er ingen regler for hva som må være mellom her, men enkelte ting er normalt å inkludere, som for eksempel:

• \chapter{Kapittelnavn}
  • Oppretter et kapittel med navnet 'Kapittelnavn' og autonummerer det
  • Kan ikke benyttes til article
• \section{Seksjonsnavn}
  • Oppretter en seksjon med navnet 'Seksjonsnavn' og autonummerer det
• \subsection{SubSek}, \subsubsection{SubSubsek}, …
  • Oppretter underseksjoner og autonummerer dem
• \begin{itemize}
\item Punkt 1
\item Punkt 2
\end{itemize}
  • Unummerert punktliste (benytt «enumerate» istedenfor «itemize» for en nummerert liste)

Matematiske formler er også lette å formatere og få til å passe inn i dokumentet, noe som har sørget for den store utbredelsen av LaTeX i tekniske og matematiske kretser. For eksempel vil

m = \frac{m_0}{\sqrt{1-\frac{v^2}{c^2}}}

produsere ${\displaystyle m={\frac {m_{0}}{\sqrt {1-{\frac {v^{2}}{c^{2}}}}}}}$ Brukeren kan med dette skrive meget avanserte formler uten alt for store problemer og ende opp med pene, leservennlige formler.

Flere nettbaserte LaTeX-verktøy finnes, som gjør transformasjonen mellom tekstdokumentet og PDF-fil (ved bruk av «pdftex») automatisk. Ett populært eksempel på dette er Overleaf^[6]. Slike verktøy tilbyr også ofte en egen versjonskontroll, og med mulighet for å anvende andre versjonskontrollsystemer som for eksempel Git. I tillegg er ofte disse nettbaserte LaTeX-verktøyene gratis å bruke, og man får ofte gratis lagringsplass i deres skytjeneste, tilgang på mange hundre forhåndsdefinerte maler, automatisk konvertering til PDF, rettskrivningshjelp, enkel innsetning av kommandoer, sanntidsredigering fra flere bidragsytere og mye mer. I flere av tjenestene kan man også aktivere automatisk synkronisering med eksisterende skytjenester, slik som blant annet Dropbox. Ofte må man betale for ekstrafunksjoner, slik som ekstra lagringsplass, flere maler, profesjonell støtte, mulighet for synkronisering med konkurrerende skytjenester m.m.^[7][8]

PSTricks

• (en) Offisielt nettsted
• Mate-URL
• (en) LaTeX – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) LaTeX – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (nb) En introduksjon til LaTeX
• (no) LaTeX for nybegynnere
• (en) The (Not So) Short Introduction to LaTeX2e Arkivert 5. februar 2007 hos Wayback Machine.