Hjelp:Vise en formel
Denne siden handler om hvordan man skriver matematiske formler på Wikipedia. Hvis du ikke finner svar på det du lurer på, kan du se på en:Help:Displaying a formula.
Basis
[rediger | rediger kilde]Matematikkmarkup må være innenfor taggene <math> ... </math>
.
TEX koden må skrives bokstavelig: MediaWiki-maler, forhåndsdefinerte maler og paramtere kan ikke brukes innenfor math-tagger: par av doble klammeparenteser ignoreres og "#" gir en feilmelding. Math-tagger virker imidlertid i then og else-delen av #if, etc.
LaTeX-kommandoer
[rediger | rediger kilde]LaTeX-kommandoer skiller mellom store og små bokstaver, og tar ett av følgende to formater:
- De starter med en backslash \ og deretter har et navn bestående av bare bokstaver. Kommandonavn avsluttes med et mellomrom, et tall eller et hvilket som helst annet tegn enn en bokstav.
- De består av en backslash \ og eksakt ett tegn som ikke er en bokstav.
Noen kommandoer trenger et argument, som må gis mellom klammeparenteser { } etter kommandonavnet. Noen kommandoer støtter valgfrie parametere, som legges til etter kommandonavnet i hakeparenteser [ ]. Den generelle syntaksen er:
\commandname[option1,option2,...]{argument1}{argument2}...
Spesialtegn
[rediger | rediger kilde]Følgende symboler er reserverte tegn som enten har en spesiell betydning i LaTeX eller er utilgjengelig i alle fonter. Hvis du skriver dem direkte i teksten, vil de normalt ikke vises, men snarere gjøre ting du ikke ønsker.
# $ % ^ & _ { } ~ \
Disse tegnene kan skrives ved å sette en backslash før dem:
\# \$ \% \textasciicircum{} \& \_ \{ \} \~{} \textbackslash{}
De andre symbolene og mange flere kan vises med spesialkommandoer i matematiske formler eller som aksenter.
Backslashtegnet \ kan ikke skrives ved å legge til en annen backslash foran (\\); denne sekvensen brukes for linjeskift. For å introdusere en backslash i matematikkmodus, kan du bruke \backslash i stedet.
Kommandoen \~ gir en tilde som er plassert over neste bokstav. For eksempel gir \ñ resultatet ñ. For å skrive bare tegnet ~, bruk \~{} som plasserer en ~ over en tom boks. Alternativt gir \sim en stor sentrert ~ som kan være mer passende i noen situasjoner, men vises kanskje ikke riktig i enkle uttrykkk som konverteres til HTML.
På samme måte gir kommandoen \^ en hatt over neste karakter, for eksempel \^{o} gir ô. Hvis du vil vise tegnet ^ må du bruke \textasciicircum.
Mellomrom
[rediger | rediger kilde]"Blanktegn" slik som mellomrom og tabulator, behandles likt som "mellomrom" av LaTeX. Mange blanktegn etter hverandre behandles som ett "mellomrom".
Formatering med TEX
[rediger | rediger kilde]Funksjoner, symboler, spesialtegn
[rediger | rediger kilde]
Diakritiske tegn[rediger | rediger kilde] | |
---|---|
\dot{a}, \ddot{a}, \acute{a}, \grave{a}
|
|
\check{a}, \breve{a}, \tilde{a}, \bar{a}
|
|
\hat{a}, \widehat{a}, \vec{a}
|
|
Standard numeriske funksjoner[rediger | rediger kilde] | |
\exp_a b = a^b, \exp b = e^b, 10^m
|
|
\ln c, \lg d = \log e, \log_{10} f
|
|
\sin a, \cos b, \tan c, \cot d, \sec e, \csc f
|
|
\arcsin h, \arccos i, \arctan j
|
|
\sinh k, \cosh l, \tanh m, \coth n
|
|
\operatorname{sh}\,k, \operatorname{ch}\,l, \operatorname{th}\,m, \operatorname{coth}\,n
|
|
\operatorname{argsh}\,o, \operatorname{argch}\,p, \operatorname{argth}\,q
|
|
\sgn r, \left\vert s \right\vert
|
|
\min(x,y), \max(x,y)
|
|
Grenser[rediger | rediger kilde] | |
\min x, \max y, \inf s, \sup t
|
|
\lim u, \liminf v, \limsup w
|
|
\dim p, \deg q, \det m, \ker\phi
|
|
Differensialer og deriverte[rediger | rediger kilde] | |
dt, \operatorname{d}\!t, \partial t, \nabla\psi
|
|
dy/dx, \operatorname{d}\!y/\operatorname{d}\!x, {dy \over dx}, {\operatorname{d}\!y\over\operatorname{d}\!x}, {\partial^2\over\partial x_1\partial x_2}y
|
|
\prime, \backprime, f^\prime, f', f'', f^{(3)}, \dot y, \ddot y
|
|
Bokstavlignende symboler eller konstanter[rediger | rediger kilde] | |
\infty, \aleph, \complement, \backepsilon, \eth, \Finv, \hbar
|
|
\Im, \imath, \jmath, \Bbbk, \ell, \mho, \wp, \Re, \circledS
|
|
Modulær aritmetikk[rediger | rediger kilde] | |
s_k \equiv 0 \pmod{m}
|
|
a\,\bmod\,b
|
|
\gcd(m, n), \operatorname{lcm}(m, n)
|
|
\mid, \nmid, \shortmid, \nshortmid
|
|
Rottegn[rediger | rediger kilde] | |
\surd, \sqrt{2}, \sqrt[n]{}, \sqrt[3]{x^3+y^3 \over 2}
|
|
Operatorer[rediger | rediger kilde] | |
+, -, \pm, \mp, \dotplus
|
|
\times, \div, \divideontimes, /, \backslash
|
|
\cdot, * \ast, \star, \circ, \bullet
|
|
\boxplus, \boxminus, \boxtimes, \boxdot
|
|
\oplus, \ominus, \otimes, \oslash, \odot
|
|
\circleddash, \circledcirc, \circledast
|
|
\bigoplus, \bigotimes, \bigodot
|
|
Mengder[rediger | rediger kilde] | |
\{ \}, \O \empty \emptyset, \varnothing
|
|
\in, \notin \not\in, \ni, \not\ni
|
|
\cap, \Cap, \sqcap, \bigcap
|
|
\cup, \Cup, \sqcup, \bigcup, \bigsqcup, \uplus, \biguplus
|
|
\setminus, \smallsetminus, \times
|
|
\subset, \Subset, \sqsubset
|
|
\supset, \Supset, \sqsupset
|
|
\subseteq, \nsubseteq, \subsetneq, \varsubsetneq, \sqsubseteq
|
|
\supseteq, \nsupseteq, \supsetneq, \varsupsetneq, \sqsupseteq
|
|
\subseteqq, \nsubseteqq, \subsetneqq, \varsubsetneqq
|
|
\supseteqq, \nsupseteqq, \supsetneqq, \varsupsetneqq
|
|
Relasjoner[rediger | rediger kilde] | |
=, \ne, \neq, \equiv, \not\equiv
|
|
\doteq, \doteqdot, \overset{\underset{\mathrm{def}}{}}{=}, :=
|
|
\sim, \nsim, \backsim, \thicksim, \simeq, \backsimeq, \eqsim, \cong, \ncong
|
|
\approx, \thickapprox, \approxeq, \asymp, \propto, \varpropto
|
|
<, \nless, \ll, \not\ll, \lll, \not\lll, \lessdot
|
|
>, \ngtr, \gg, \not\gg, \ggg, \not\ggg, \gtrdot
|
|
\le \leq, \lneq, \leqq, \nleqq, \lneqq, \lvertneqq
|
|
\ge \geq, \gneq, \geqq, \ngeqq, \gneqq, \gvertneqq
|
|
\lessgtr \lesseqgtr \lesseqqgtr \gtrless \gtreqless \gtreqqless
|
|
\leqslant, \nleqslant, \eqslantless
|
|
\geqslant, \ngeqslant, \eqslantgtr
|
|
\lesssim, \lnsim, \lessapprox, \lnapprox
|
|
\gtrsim, \gnsim, \gtrapprox, \gnapprox
|
|
\prec, \nprec, \preceq, \npreceq, \precneqq
|
|
\succ, \nsucc, \succeq, \nsucceq, \succneqq
|
|
\preccurlyeq, \curlyeqprec
|
|
\succcurlyeq, \curlyeqsucc
|
|
\precsim, \precnsim, \precapprox, \precnapprox
|
|
\succsim, \succnsim, \succapprox, \succnapprox
|
|
Geometrisk[rediger | rediger kilde] | |
\parallel, \nparallel, \shortparallel, \nshortparallel
|
|
\perp, \angle, \sphericalangle, \measuredangle, 45^\circ
|
|
\Box, \blacksquare, \diamond, \Diamond \lozenge, \blacklozenge, \bigstar
|
|
\bigcirc, \triangle \bigtriangleup, \bigtriangledown
|
|
\vartriangle, \triangledown
|
|
\blacktriangle, \blacktriangledown, \blacktriangleleft, \blacktriangleright
|
|
Logikk[rediger | rediger kilde] | |
\forall, \exists, \nexists
|
|
\therefore, \because, \And
|
|
\or \lor \vee, \curlyvee, \bigvee
|
|
\and \land \wedge, \curlywedge, \bigwedge
|
|
\bar{q}, \bar{abc}, \overline{q}, \overline{abc},
|
|
\vdash \dashv, \vDash, \Vdash, \models
|
|
\Vvdash \nvdash \nVdash \nvDash \nVDash
|
|
\ulcorner \urcorner \llcorner \lrcorner
|
|
Piler[rediger | rediger kilde] | |
\Rrightarrow, \Lleftarrow
|
|
\Rightarrow, \nRightarrow, \Longrightarrow \implies
|
|
\Leftarrow, \nLeftarrow, \Longleftarrow
|
|
\Leftrightarrow, \nLeftrightarrow, \Longleftrightarrow \iff
|
|
\Uparrow, \Downarrow, \Updownarrow
|
|
\rightarrow \to, \nrightarrow, \longrightarrow
|
|
\leftarrow \gets, \nleftarrow, \longleftarrow
|
|
\leftrightarrow, \nleftrightarrow, \longleftrightarrow
|
|
\uparrow, \downarrow, \updownarrow
|
|
\nearrow, \swarrow, \nwarrow, \searrow
|
|
\mapsto, \longmapsto
|
|
\rightharpoonup \rightharpoondown \leftharpoonup \leftharpoondown \upharpoonleft \upharpoonright \downharpoonleft \downharpoonright \rightleftharpoons \leftrightharpoons
|
|
\curvearrowleft \circlearrowleft \Lsh \upuparrows \rightrightarrows \rightleftarrows \rightarrowtail \looparrowright
|
|
\curvearrowright \circlearrowright \Rsh \downdownarrows \leftleftarrows \leftrightarrows \leftarrowtail \looparrowleft
|
|
\hookrightarrow \hookleftarrow \multimap \leftrightsquigarrow \rightsquigarrow \twoheadrightarrow \twoheadleftarrow
|
|
Spesial[rediger | rediger kilde] | |
\amalg \P \S \% \dagger \ddagger \ldots \cdots
|
|
\smile \frown \wr \triangleleft \triangleright
|
|
\diamondsuit, \heartsuit, \clubsuit, \spadesuit, \Game, \flat, \natural, \sharp
|
|
Usortert (nye greier)[rediger | rediger kilde] | |
\diagup \diagdown \centerdot \ltimes \rtimes \leftthreetimes \rightthreetimes
|
|
\eqcirc \circeq \triangleq \bumpeq \Bumpeq \doteqdot \risingdotseq \fallingdotseq
|
|
\intercal \barwedge \veebar \doublebarwedge \between \pitchfork
|
|
\vartriangleleft \ntriangleleft \vartriangleright \ntriangleright
|
|
\trianglelefteq \ntrianglelefteq \trianglerighteq \ntrianglerighteq
|
Større uttrykk
[rediger | rediger kilde]Senket skrift, hevet skrift, integraler
[rediger | rediger kilde]Feature | Syntaks | Hvordan det ser ut |
---|---|---|
Hevet skrift | a^2 |
|
Senket skrift | a_2 |
|
Gruppering | 10^{30} a^{2+2} |
|
a_{i,j} b_{f'} |
||
Kombinasjon av senket og hevet med og uten horisontal atskilling | x_2^3 |
|
{x_2}^3 |
||
Hevet hevet | 10^{10^{8}} |
|
Foregående og/eller tilleggs-senket og -hevet | \sideset{_1^2}{_3^4}\prod_a^b |
|
{}_1^2\!\Omega_3^4 |
||
"Stacking" | \overset{\alpha}{\omega} |
|
\underset{\alpha}{\omega} |
||
\overset{\alpha}{\underset{\gamma}{\omega}} |
||
\stackrel{\alpha}{\omega} |
||
Deriverte | x', y'', f', f'' |
|
x^\prime, y^{\prime\prime} |
||
Understreking, overstreking, vektorer | \hat a \ \bar b \ \vec c |
|
\overrightarrow{a b} \ \overleftarrow{c d} \ \widehat{d e f} |
||
\overline{g h i} \ \underline{j k l} |
||
Bue (workaround) | \overset{\frown} {AB} |
|
Piler | A \xleftarrow{n+\mu-1} B \xrightarrow[T]{n\pm i-1} C |
|
Sum | \sum_{k=1}^N k^2 |
|
Sum (fremtving \textstyle )
|
\textstyle \sum_{k=1}^N k^2 |
|
Sum i en brøk (standard \textstyle )
|
\frac{\sum_{k=1}^N k^2}{a} |
|
Sum i en brøk (fremtving \displaystyle )
|
\frac{\displaystyle \sum_{k=1}^N k^2}{a} |
|
Produkt | \prod_{i=1}^N x_i |
|
Produkt (fremtving \textstyle )
|
\textstyle \prod_{i=1}^N x_i |
|
Koprodukt | \coprod_{i=1}^N x_i |
|
Koprodukt (fremtving \textstyle )
|
\textstyle \coprod_{i=1}^N x_i |
|
Grense | \lim_{n \to \infty}x_n |
|
Grense (fremtving \textstyle )
|
\textstyle \lim_{n \to \infty}x_n |
|
Integral | \int\limits_{1}^{3}\frac{e^3/x}{x^2}\, dx |
|
Integral (alternativ grensestil) | \int_{1}^{3}\frac{e^3/x}{x^2}\, dx |
|
Integral (fremtving \textstyle )
|
\textstyle \int\limits_{-N}^{N} e^x\, dx |
|
Integral (fremtving \textstyle , alternativ grensestil)
|
\textstyle \int_{-N}^{N} e^x\, dx |
|
Dobbelt integral | \iint\limits_D \, dx\,dy |
|
Trippelt integral | \iiint\limits_E \, dx\,dy\,dz |
|
Kvadrupelt integral | \iiiint\limits_F \, dx\,dy\,dz\,dt |
|
Snitt | \bigcap_{i=_1}^n E_i |
|
Unioner | \bigcup_{i=_1}^n E_i |
Brøker, matriser
[rediger | rediger kilde]Feature | Syntaks | Hvordan det ser ut |
---|---|---|
Brøker | \frac{2}{4}=0.5 or {2 \over 4}=0.5
|
|
Små brøker | \tfrac{2}{4} = 0.5
|
|
Store (normale) brøker | \dfrac{2}{4} = 0.5 \qquad \dfrac{2}{c + \dfrac{2}{d + \dfrac{2}{4}}} = a
|
|
Store (nestede) brøker | \cfrac{2}{c + \cfrac{2}{d + \cfrac{2}{4}}} = a
|
|
Binomialkoeffisienter | \binom{n}{k}
|
|
Små binomialkoeffisienter | \tbinom{n}{k}
|
|
Store (normale) binomialkoeffisienter | \dbinom{n}{k}
|
|
Matriser | \begin{matrix} x & y \\ z & v \end{matrix} |
|
\begin{vmatrix} x & y \\ z & v \end{vmatrix} |
||
\begin{Vmatrix} x & y \\ z & v \end{Vmatrix} |
||
\begin{bmatrix} 0 & \cdots & 0 \\ \vdots & \ddots & \vdots \\ 0 & \cdots & 0 \end{bmatrix} |
||
\begin{Bmatrix} x & y \\ z & v \end{Bmatrix} |
||
\begin{pmatrix} x & y \\ z & v \end{pmatrix} |
||
\bigl( \begin{smallmatrix} a&b\\ c&d \end{smallmatrix} \bigr) |
Parenteser rundt store uttrykk
[rediger | rediger kilde]Feature | Syntaks | Hvordan det ser ut |
---|---|---|
Dårlig | ( \frac{1}{2} )
|
|
Bra | \left ( \frac{1}{2} \right )
|
Du kan bruke forskjellige avgrensningstegn med \left and \right:
Feature | Syntaks | Hvordan det ser ut |
---|---|---|
Parenteser | \left ( \frac{a}{b} \right )
|
|
Hakeparenteser | \left [ \frac{a}{b} \right ] \quad \left \lbrack \frac{a}{b} \right \rbrack
|
|
Klammeparenteser | \left \{ \frac{a}{b} \right \} \quad \left \lbrace \frac{a}{b} \right \rbrace
|
|
Vinkelparenteser | \left \langle \frac{a}{b} \right \rangle
|
|
"Bars and double bars" | \left | \frac{a}{b} \right \vert \quad \left \Vert \frac{c}{d} \right \|
|
|
Gulv- og takfunksjoner: | \left \lfloor \frac{a}{b} \right \rfloor \quad \left \lceil \frac{c}{d} \right \rceil
|
|
Skråstrek og backslash | \left / \frac{a}{b} \right \backslash
|
|
Opp, ned og opp ned-piler | \left \uparrow \frac{a}{b} \right \downarrow \quad \left \Uparrow \frac{a}{b} \right \Downarrow \quad \left \updownarrow \frac{a}{b} \right \Updownarrow
|
|
Avgrensningstegn kan blandes, så lenge \left og \right stemmer overens |
\left [ 0,1 \right ) \left \langle \psi \right |
|
|
Bruk \left. og \right. hvis du ikke vil ha et avgrensningstegn |
\left . \frac{A}{B} \right \} \to X
|
|
Avgrensningstegnenes størrelse | \big( \Big( \bigg( \Bigg( \dots \Bigg] \bigg] \Big] \big]
|
|
\big\{ \Big\{ \bigg\{ \Bigg\{ \dots \Bigg\rangle \bigg\rangle \Big\rangle \big\rangle
|
||
\big\| \Big\| \bigg\| \Bigg\| \dots \Bigg| \bigg| \Big| \big|
|
||
\big\lfloor \Big\lfloor \bigg\lfloor \Bigg\lfloor \dots \Bigg\rceil \bigg\rceil \Big\rceil \big\rceil
|
||
\big\uparrow \Big\uparrow \bigg\uparrow \Bigg\uparrow \dots \Bigg\Downarrow \bigg\Downarrow \Big\Downarrow \big\Downarrow
|
||
\big\updownarrow \Big\updownarrow \bigg\updownarrow \Bigg\updownarrow \dots \Bigg\Updownarrow \bigg\Updownarrow \Big\Updownarrow \big\Updownarrow
|
||
\big / \Big / \bigg / \Bigg / \dots \Bigg\backslash \bigg\backslash \Big\backslash \big\backslash
|
Alfabeter og fonter
[rediger | rediger kilde]Texvc kan ikke vise vilkårlige Unicode-tegn. Støttede tegn kan skrives ved hjelp av uttrykkene nedenfor. For andre, slik som Kyrillisk, kan de skrives som Unicode eller HTML-entiteter i løpende tekst, men kan ikke brukes i formler.
Greske alfabet | |
---|---|
\Alpha \Beta \Gamma \Delta \Epsilon \Zeta
|
|
\Eta \Theta \Iota \Kappa \Lambda \Mu
|
|
\Nu \Xi \Pi \Rho \Sigma \Tau
|
|
\Upsilon \Phi \Chi \Psi \Omega
|
|
\alpha \beta \gamma \delta \epsilon \zeta
|
|
\eta \theta \iota \kappa \lambda \mu
|
|
\nu \xi \pi \rho \sigma \tau
|
|
\upsilon \phi \chi \psi \omega
|
|
\varepsilon \digamma \varkappa \varpi
|
|
\varrho \varsigma \vartheta \varphi
|
|
Hebraiske symboler | |
\aleph \beth \gimel \daleth
|
|
"Blackboard bold/scripts" | |
\mathbb{A} \mathbb{B} \mathbb{C} \mathbb{D} \mathbb{E} \mathbb{F} \mathbb{G}
|
|
\mathbb{H} \mathbb{I} \mathbb{J} \mathbb{K} \mathbb{L} \mathbb{M}
|
|
\mathbb{N} \mathbb{O} \mathbb{P} \mathbb{Q} \mathbb{R} \mathbb{S} \mathbb{T}
|
|
\mathbb{U} \mathbb{V} \mathbb{W} \mathbb{X} \mathbb{Y} \mathbb{Z}
|
|
"Boldface" | |
\mathbf{A} \mathbf{B} \mathbf{C} \mathbf{D} \mathbf{E} \mathbf{F} \mathbf{G}
|
|
\mathbf{H} \mathbf{I} \mathbf{J} \mathbf{K} \mathbf{L} \mathbf{M}
|
|
\mathbf{N} \mathbf{O} \mathbf{P} \mathbf{Q} \mathbf{R} \mathbf{S} \mathbf{T}
|
|
\mathbf{U} \mathbf{V} \mathbf{W} \mathbf{X} \mathbf{Y} \mathbf{Z}
|
|
\mathbf{a} \mathbf{b} \mathbf{c} \mathbf{d} \mathbf{e} \mathbf{f} \mathbf{g}
|
|
\mathbf{h} \mathbf{i} \mathbf{j} \mathbf{k} \mathbf{l} \mathbf{m}
|
|
\mathbf{n} \mathbf{o} \mathbf{p} \mathbf{q} \mathbf{r} \mathbf{s} \mathbf{t}
|
|
\mathbf{u} \mathbf{v} \mathbf{w} \mathbf{x} \mathbf{y} \mathbf{z}
|
|
\mathbf{0} \mathbf{1} \mathbf{2} \mathbf{3} \mathbf{4}
|
|
\mathbf{5} \mathbf{6} \mathbf{7} \mathbf{8} \mathbf{9}
|
|
"Boldface" (gresk) | |
\boldsymbol{\Alpha} \boldsymbol{\Beta} \boldsymbol{\Gamma} \boldsymbol{\Delta} \boldsymbol{\Epsilon} \boldsymbol{\Zeta}
|
|
\boldsymbol{\Eta} \boldsymbol{\Theta} \boldsymbol{\Iota} \boldsymbol{\Kappa} code>\int_{1}^{3}\frac{e^3/x}{x^2}\, dx\boldsymbol{\Lambda} \boldsymbol{\Mu}
|
|
\boldsymbol{\Nu} \boldsymbol{\Xi} \boldsymbol{\Pi} \boldsymbol{\Rho} \boldsymbol{\Sigma} \boldsymbol{\Tau}
|
|
\boldsymbol{\Upsilon} \boldsymbol{\Phi} \boldsymbol{\Chi} \boldsymbol{\Psi} \boldsymbol{\Omega}
|
|
\boldsymbol{\alpha} \boldsymbol{\beta} \boldsymbol{\gamma} \boldsymbol{\delta} \boldsymbol{\epsilon} \boldsymbol{\zeta}
|
|
\boldsymbol{\eta} \boldsymbol{\theta} \boldsymbol{\iota} \boldsymbol{\kappa} \boldsymbol{\lambda} \boldsymbol{\mu}
|
|
\boldsymbol{\nu} \boldsymbol{\xi} \boldsymbol{\pi} \boldsymbol{\rho} \boldsymbol{\sigma} \boldsymbol{\tau}
|
|
\boldsymbol{\upsilon} \boldsymbol{\phi} \boldsymbol{\chi} \boldsymbol{\psi} \boldsymbol{\omega}
|
|
\boldsymbol{\varepsilon} \boldsymbol{\digamma} \boldsymbol{\varkappa} \boldsymbol{\varpi}
|
|
\boldsymbol{\varrho} \boldsymbol{\varsigma} \boldsymbol{\vartheta} \boldsymbol{\varphi}
|
|
Kursiv (standard latinsk alfabet) | |
\mathit{0} \mathit{1} \mathit{2} \mathit{3} \mathit{4}
|
|
\mathit{5} \mathit{6} \mathit{7} \mathit{8} \mathit{9}
|
|
Gresk kursiv (standard for små greske bokstaver) | |
\mathit{\Alpha} \mathit{\Beta} \mathit{\Gamma} \mathit{\Delta} \mathit{\Epsilon} \mathit{\Zeta}
|
|
\mathit{\Eta} \mathit{\Theta} \mathit{\Iota} \mathit{\Kappa} \mathit{\Lambda} \mathit{\Mu}
|
|
\mathit{\Nu} \mathit{\Xi} \mathit{\Pi} \mathit{\Rho} \mathit{\Sigma} \mathit{\Tau}
|
|
\mathit{\Upsilon} \mathit{\Phi} \mathit{\Chi} \mathit{\Psi} \mathit{\Omega}
|
|
"Roman typeface" | |
\mathrm{A} \mathrm{B} \mathrm{C} \mathrm{D} \mathrm{E} \mathrm{F} \mathrm{G}
|
|
\mathrm{H} \mathrm{I} \mathrm{J} \mathrm{K} \mathrm{L} \mathrm{M}
|
|
\mathrm{N} \mathrm{O} \mathrm{P} \mathrm{Q} \mathrm{R} \mathrm{S} \mathrm{T}
|
|
\mathrm{U} \mathrm{V} \mathrm{W} \mathrm{X} \mathrm{Y} \mathrm{Z}
|
|
\mathrm{a} \mathrm{b} \mathrm{c} \mathrm{d} \mathrm{e} \mathrm{f} \mathrm{g}
|
|
\mathrm{h} \mathrm{i} \mathrm{j} \mathrm{k} \mathrm{l} \mathrm{m}
|
|
\mathrm{n} \mathrm{o} \mathrm{p} \mathrm{q} \mathrm{r} \mathrm{s} \mathrm{t}
|
|
\mathrm{u} \mathrm{v} \mathrm{w} \mathrm{x} \mathrm{y} \mathrm{z}
|
|
\mathrm{0} \mathrm{1} \mathrm{2} \mathrm{3} \mathrm{4}
|
|
\mathrm{5} \mathrm{6} \mathrm{7} \mathrm{8} \mathrm{9}
|
|
Sans serif | |
\mathsf{A} \mathsf{B} \mathsf{C} \mathsf{D} \mathsf{E} \mathsf{F} \mathsf{G}
|
|
\mathsf{H} \mathsf{I} \mathsf{J} \mathsf{K} \mathsf{L} \mathsf{M}
|
|
\mathsf{N} \mathsf{O} \mathsf{P} \mathsf{Q} \mathsf{R} \mathsf{S} \mathsf{T}
|
|
\mathsf{U} \mathsf{V} \mathsf{W} \mathsf{X} \mathsf{Y} \mathsf{Z}
|
|
\mathsf{a} \mathsf{b} \mathsf{c} \mathsf{d} \mathsf{e} \mathsf{f} \mathsf{g}
|
|
\mathsf{h} \mathsf{i} \mathsf{j} \mathsf{k} \mathsf{l} \mathsf{m}
|
|
\mathsf{n} \mathsf{o} \mathsf{p} \mathsf{q} \mathsf{r} \mathsf{s} \mathsf{t}
|
|
\mathsf{u} \mathsf{v} \mathsf{w} \mathsf{x} \mathsf{y} \mathsf{z}
|
|
\mathsf{0} \mathsf{1} \mathsf{2} \mathsf{3} \mathsf{4}
|
|
\mathsf{5} \mathsf{6} \mathsf{7} \mathsf{8} \mathsf{9}
|
|
Sans serif gresk (bare store bokstaver) | |
\mathsf{\Alpha \Beta \Gamma \Delta \Epsilon \Zeta}
|
|
\mathsf{\Eta \Theta \Iota \Kappa \Lambda \Mu}
|
|
\mathsf{\Nu \Xi \Pi \Rho \Sigma \Tau}
|
|
\mathsf{\Upsilon \Phi \Chi \Psi \Omega}
|
|
Kalligrafi/script | |
\mathcal{A} \mathcal{B} \mathcal{C} \mathcal{D} \mathcal{E} \mathcal{F} \mathcal{G}
|
|
\mathcal{H} \mathcal{I} \mathcal{J} \mathcal{K} \mathcal{L} \mathcal{M}
|
|
\mathcal{N} \mathcal{O} \mathcal{P} \mathcal{Q} \mathcal{R} \mathcal{S} \mathcal{T}
|
|
\mathcal{U} \mathcal{V} \mathcal{W} \mathcal{X} \mathcal{Y} \mathcal{Z}
|
|
"Fraktur typeface" | |
\mathfrak{A} \mathfrak{B} \mathfrak{C} \mathfrak{D} \mathfrak{E} \mathfrak{F} \mathfrak{G}
|
|
\mathfrak{H} \mathfrak{I} \mathfrak{J} \mathfrak{K} \mathfrak{L} \mathfrak{M}
|
|
\mathfrak{N} \mathfrak{O} \mathfrak{P} \mathfrak{Q} \mathfrak{R} \mathfrak{S} \mathfrak{T}
|
|
\mathfrak{U} \mathfrak{V} \mathfrak{W} \mathfrak{X} \mathfrak{Y} \mathfrak{Z}
|
|
\mathfrak{a} \mathfrak{b} \mathfrak{c} \mathfrak{d} \mathfrak{e} \mathfrak{f} \mathfrak{g}
|
|
\mathfrak{h} \mathfrak{i} \mathfrak{j} \mathfrak{k} \mathfrak{l} \mathfrak{m}
|
|
\mathfrak{n} \mathfrak{o} \mathfrak{p} \mathfrak{q} \mathfrak{r} \mathfrak{s} \mathfrak{t}
|
|
\mathfrak{u} \mathfrak{v} \mathfrak{w} \mathfrak{x} \mathfrak{y} \mathfrak{z}
|
|
\mathfrak{0} \mathfrak{1} \mathfrak{2} \mathfrak{3} \mathfrak{4}
|
|
\mathfrak{5} \mathfrak{6} \mathfrak{7} \mathfrak{8} \mathfrak{9}
|